Hvordan lærer man best?

Slik forklarer www.wikipedia.org betydningen av ordet læring: "Læring er endring i atferd, eller prosessen hvor levende organismer skaffer seg kunnskap om verden".

Ja, når man lærer tilegner man seg nye kunnskaper, men hvordan man gjør det er opptil hvert enkelt menneske. Vi lærer alle ulikt, og mange av oss er bevisste på hvordan vi lærer best mulig. Men hvor lett er det for et barn å vite hvordan det lærer best mulig? Som regel er dette noe vi lærerne må lære elevene. Vi må lære elevene ulike læringsteknikker, og etter hvert å la dem finne sin ”egen stil” innenfor læring. For eksempel i matematikken kan små barn finne på all slags ulike måter å regne ut et gangestykke på som gjør det enkelt for dem selv, men for oss kan det virke helt ulogisk. Det er viktig at vi da ikke med en gang sier: ”Nei, det er feil. Det er ikke slik vi regner det”. Det beste er å prøve å sette seg inn i barnets tankeprosess, og forsøke å forstå hva barnet gjør. Så lenge svaret er riktig, kan man jo ikke si at det er feil bare pga. en annen utregning enn vår egen tradisjonelle?

Som sagt tilegner de fleste mennesker seg ulike læreteknikker og er bevisste på dem i dagliglivet. Jeg vet i alle fall selv at jeg lærer best dersom jeg lytter, og samtidig noterer på skolen. Alene fungerer det best å lese stoffet, for så å skrive. Jeg bruker da to av mine sanser: syn og hørsel. Hos de fleste mennesker er det slikt at dess flere sanser man bruker, dess mer lærer man. Det kommer igjen av at man husker ting bedre dersom man har noe å knytte det til. For eksempel brukte Steinar ukas time på å tilby oss frukt, nettopp for å vise den kognitivistiske teorien. Hva vi alle husket fra timen var jo nettopp det at vi hadde fått frukt. Mange reagerte gjerne også med litt skuffelse, fordi vi hadde regnet med en forelesning fullspekket av informasjon og læring, og i stedet fikk vi frukt? Det har sammenheng med at læreren ikke levde opp til elevenes forventninger til dagen.

Kognitivisme går mye ut på at man må ha orden, med andre ord at vi strukturere. Dersom man får mange nye inntrykk er det viktig å samle dem, og skille ut hva som er viktig og mindre viktig, for så å lagre det i langtidsminnet vårt. Mange har sikkert opplevd at de har måttet ”pugge” til en prøve, og hvorvidt det er bra eller dårlig kan jo diskuteres. Men selv opplever jeg at pugging bare legger seg i kortidshukommelsen, og to uker etterpå er det hele glemt. Men lærer ikke noe av å pugge, i alle fall ikke dersom man ikke forstår det man leser. Selv mener jeg at det er viktig at man har forståelse av hva man lærer for at man faktisk skal ha lært noe. Men allikevel har pugging mye å si for hukommelsen, for man blir skjerpet akkurat der og da.

Hvor kjapt man lærer kommer an på personen. Dersom man liker matematikk utrolig godt vil det jo være som en lek å få en ny utfordring i timen, mens for uinteresserte elever oppleves det som et ork. Oppmerksomheten vår kan også styres, for vi bestemmer i stor grad selv hvor vi retter oppmerksomhet. For eksempel om man sitter i timen på skolen velger man jo selv om man skal rette oppmerksomheten til læreren, sidemannen, datamaskinen eller omgivelsene. Det er vårt valg, og det er vi selv som tar det valget om å heller være uoppmerksom å sitte på dataen. Jeg forstår veldig godt at det er mange meninger rundt det temaet. Etter å ha vært ute i praksis har jeg erfart hvordan det er å stå foran en klasse som ikke viser noen som helst interesse for hva du sier, og det er ikke morsomt. Men samtidig skjønner jeg dem. For noen ganger er det bare slikt at man trenger å koble ut hjernen litt, og gjøre andre ting. Det er ikke alltid like enkelt å være en lærer, men samtidig er det ikke alltid like enkelt å være en elev heller.

Det er mange faktorer som spiller inn når man lærer: man trenger riktig mat, nok søvn, frisk luft, god og riktig oppmerksomhet osv. Noen liker å høre på musikk og ha lyd rundt seg når de arbeider med lekser, andre liker å ha det rolig. Noen skaffer seg energi fra søvnen, andre fra haugevis av kaffekopper. Vi er alle forskjellige på så mange måter, og hvordan man lærer er bare et av de mange særpregene et menneske har. Jeg synes at alle lærere skal oppfordre til at elevene selv finner seg en læringsstil, og at de forsøker å hjelpe dem på veien selv om de ikke forstår hvordan eleven tenker.