Motivasjon -ytre og indre

”Motivasjon er det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening” (Imsen, 2005).

Å motivere elevene i dagens skole er en stor utfordring for lærerne. Lærerne ønsker til alle tider at elevene sine skal prestere og gjøre det bra på skolen, men noen ganger er ikke elevene like motiverte. Motivasjonen man finner hos elevene påvirkes av verdier, erfaringer, selvoppfatning og forventninger de har. Hvordan man blir motivert er individuelt, dvs. for eksempel en elev som ikke liker å lese vil ikke bli motivert til å jobbe raskere med oppgavene i timen, dersom belønningen er å få lese i låneboken sin. Derimot vil en elev i den samme klassen som elsker å lese se på denne utfordringen som svært motiverende. Som lærer i klasserommet må man derfor hele tiden forsøke å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, og bruke ulike metoder for å motivere elevene.

Menneskets motivasjon inndeles i ytre motivasjon og indre motivasjon. Ytre motivasjon kan være belønning i for eksempel form av penger. En del av studentene i klassen vår kunne fortelle at da de gikk på ungdomsskolen og videregående skole, hadde deres foreldre motivert dem ved å gi dem penger når de fikk gode karakterer i forbindelse med skolearbeidet. En god karakter utgjorde mer penger enn en dårlig karakter, og av den grunn var det mange som lot seg rive med, og gjorde en ekstra god innsats på skolen. Problemet med å gi en slik belønning som motivasjon til et barn, er at barnet til slutt forventer å få det i enhver situasjon som er lik den første, og dersom barnet ikke får det en gang fører det til en skuffelse, og da forsvinner mye av motivasjonen barnet har opparbeidet seg. For noen er også plikt en ytre motivasjon, plikten vi snakker om her omhandler barn som gjerne har foreldre med høy status i høytlønnede yrker. For barnet vil det være en motivasjon at han også skal gjøre det bra på skolen, og få seg et yrke i fremtiden som er høytlønnet. Skolen gir også elevene en ytre motivasjon i form av karakterer. Alle barn vokser opp med å få karakterer i forbindelse med sin skolegang. Elevene blir hele tiden vurdert og tildelt en karakter for hvor flinke de er. For mange elever vil denne karakteren være en pågangsdriver dersom det er prestisje i klassemiljøet å få en god karakter. Problemer som ofte forekommer er at elever i klasser kan bli stemplet dersom klassemiljøet ikke er åpen for at gode karakterer er bra. De som faktisk ønsker å gjøre det bra på skolen vil i slike tilfeller bli stemplet av flertallet i klassen, og hvor mange av oss er vel ikke kjent med uttrykkene: geek, freak, nerd etc.?

Derimot er det særlig den indre motivasjonen man ønsker å få fram i elevene. Det kommer av at den indre motivasjonen gir elevene bedre selvfølelse. Den indre motivasjonen er i stor grad avhengig av interessene elevene har. De fleste elever på skolen har noen fag de foretrekker å arbeide med, og noen fag de helst ikke vil arbeide med i det hele tatt. Noen liker språklige fag, andre liker matematiske fag, og naturligvis gjør elevene det bedre i fag de liker, fordi de føler seg motivert til å arbeide med det. Den indre motivasjonen er også avhengig av om man synes det er meningsfylt å arbeide med faget, er det for eksempel meningsfylt å lære seg hvordan man skal konstruere en trekant? Ja, mange vil si at det er totalt uinteressant og meningsløst. Men det å konstruere en trekant kan faktisk være nyttig når man skal lære om figurer, former og grader, men det er noe de færreste forstår. Karakterene på skolen som er en ytre motivasjon, er også en indre motivasjon for elevene. De elevene som ønsker å gjøre det bra på skolen blir motivert dersom de får de karakterene de ønsker å få på prøvene. I alle fall vet jeg selv at dersom jeg fikk en god karakter på skolen, og fikk skryt av læreren, var jeg ivrig til å gjøre det minst like bra på neste prøve vi skulle ha.

En typisk metode lærere bruker for å motivere elevene sine er den behavioristiske – straff og belønning. Det er en klassisk metode, som fungerer godt i skolen. Det er både negative og positive sider ved denne metoden. Det positive er at metoden er svært effektiv, men at straff kan bli brukt kollektivt, og det kan føre til mange skuffede elever. Et annet problem er også at straff blir brukt mer enn belønning i skolehverdagen. Læreren har en stor fordel ved at han kan påvirke elevene i stor grad ved å inspirere dem. Straff og belønning fungerer derimot bedre på barne- og ungdomsskolen, enn i voksnere alder. Av den grunn er det viktig at man oppfordrer elevene til indre motivasjon, slik at de ikke blir avhengig av ytre motivasjon. Når man studerer høyere utdannelse i Norge, er jo det meste av arbeidet avhengig av vår egen indre motivasjon. Det er vi selv som står ansvarlig for hvor mye av pensumet vi leser, og hvor mye vi forbereder oss til eksamen etc. Hvis man da kan bruke den indre motivasjonen i utdannelsesprosessen har man en stor fordel.

Motivasjonen er som sagt individuell, og inndeles i indre og ytre motivasjon. Den enkleste og mest effektive metoden til motivasjon i skolen er straff og belønning. Hvilken metode som fungerer best når man skal motivere elevene er avhengig av hva læreren selv er vant med. Hva som fungerer best av straff og belønning finner man nok ikke et korrekt svar på. Men det beste er nok å bruke en god blanding av begge deler.