På 1970-talet var det mykje debatt i Noreg om korkje me skulle ha eit karaktersystem eller ikkje i landet? Er det eigentleg så bra at me karaktersetjar elevane og samanliknar dei med kvarandre slik me gjer? Dei fleste elevar blir stempla på skulen, enten er dei ein god elev eller så er dei ein dårleg elev. I alle fall var det dette eg fekk eit inntrykk av på Hauge. Når elevane blei introdusert for oss, la øvingslæraren mykje vekt på å setja elevane i ”ein bås” ,for eksempel : bråkmakaren, svak elev, sterk elev, midt-på-treet-elev osv. Når elevane får karakterar still det strengare krav til dei enn før, og presset om å måtte prestere noko ovanfor læraren kjem fram. No er det ikkje lenger greitt at ein berre går på skulen fordi at ein må og fordi ein vil være med venar. Ein går der fordi ein vil noko, ein vil bli noko og ein må gjera det bra. Gjer ein det ikkje bra på skulen eller får dei beste karakterane, då er ein rett og slett ikkje flink.
Karakterane førar til at elevane får eit konkurranseinstinkt seg i mellom. Gruppearbeid er ikkje lenger så viktig, det er kva du sjølv gjer som teller for deg. Dette er kanskje noko av grunnen til at gruppearbeid ikkje er så populært på ungdomsskulen og vidaregåande? Elevane vil ikkje dela tankane sine med andre elevar, men i staden ha dei gode ideane for seg sjølve. Mangen elevar blir også meir fiksert på å pugge stoffet for å kunne prestere på ein prøve, enn det faktum at dei faktisk skal forstå og hugsa det dei les.
For nokre år sidan kom det nye reglar for lærarane når det gjaldt karaktersetjing. Ein elev har vanlegvis to til tre prøvar i eit fag per halvår, og prøvane telte like mykje på halvårskarakteren. Men no skal det i staden fungera slik at det er den siste karakteren som teller mest. Vil det då sei at elevane ikkje treng å prestera noko særleg på den første prøven, og at det held å gjere ein super innsats på den siste prøven, og at ein likevel endar opp med den karakteren ein ønskjar?
Burde ein i framtida fjerne karakterane, og i staden sjå etter andre mogelege vurderingsformar? Er det ikkje nok om læraren berre ser på kva eleven presterar gjennom året, og gir eleven respons på det. Kanskje kan elevane byrja med innleveringar kvar veke i faga? Eg kan ikkje hosta opp noko fasit svar på denne bloggen, men eg synes likevel det er interessant å tenke tanken: Kan me nokon gong få oss eit anna vurderingssystem for elevane i skulen? Eit system som ikkje legg vekt på at eleven skal pugge for å være best, men i staden legg vekt på si eiga læring og verdien i den.
Ein liten tilleggsinformasjon til innlegget: Ideen til bloggen fekk eg frå kapittel 6 i Elevens verden av Gunn Imsen
7 kommentarer:
Se hva som kommer av å lese noe man egentlig ikke hadde planlagt å lese! Interessant innlegg som setter flere spm.tegn ved karaktersetting i skolen. Også interessant å lese om det nye opplegget med at den siste karakteren teller mest. Dette visste jeg ikke! Men du må vel prestere litt på de første prøvene også, selv om den siste teller mest. Hva mener du da om eksamen og at denne teller så mye? Og hva er de positive sidene ved karaktersetting? Alle er vel ikke negative?
Ja, de nye reglene kom da jeg gikk på VK2 (dagens VG3). Men lærerne la ikke skjul på at det var noe de ikke kom til å følge, nettopp av den grunn at de synes det var feil at den siste skulle telle mest. Det er jo utrolig dumt om en flink elev skal være ekstremt uheldig på siste prøven, og karakateren kan risikere å bli satt ned både ett og to hakk.
For min del er det helt greit at eksamen teller så mye som den gjør, men det kommer nok av at det er det jeg er lært opp til. Men at eksamen kunne telt 50% og standpunktkarakter 50% hadde kanskje ikke vært så dumt. Da kunne vi hatt en samlet karakter med årets innsats, og eksamensinnsats :)
De positive sidene er faktisk at man blir stilt på en rangstige (ikke sammenlignet med de andre, men idividuelt vel og merke). Men karakteren du får skal ikke gi deg "en tittel", men hjelpe deg til å bli bedre på skolen. Det er opp til hver enkelt elev hvor bra de ønsker å gjøre det på skolen. Hvis eleven får en karakter de ikke er fornøyd med, kan de spørre læreren om hva de kan gjøre for å bli bedre. I tillegg så trenger vi noe som vurderer elevene, og per i dag er det karakterer som er alternativet.
Heisann:-)
Dette var eit kjempe bra innlegg, som verkeleg sette tankane mine i gang.
Eg kjente meg godt i igjen. Eg har sjølv kjent det konkurranse instikte som kjem mellom elevar når det gjeld å prestere best. Det er ofte eg har berre pugga for å klare det bra på prøvane, men gløymt stoffet når prøven er over. Det er nok kanskje lurt med eit nytt vurderingsystem, kva det kan vera veit ikkje eg.
Bra reflektert:-)
Hei!
Ja, dette var meget interessant. Du never flere interessante punkter. Du sier at karakterene fører til pugging, og at aspektet med det og forstå stoffet forsvinner -og at dette med prøver relatert til karakterene er "triggeren" i forhold til dette.
En bør ikke spørre seg selv hvilke andre vurderingsystemer vi kan bruke, men heller hvordan vi på andre måter kan vurdere elevene på lik linje slik prøver og karakterer gjør.
Jeg mener at elevene må igjennom et slags målingsapparat for at lærere skal kunne vite deres ståsted. Det finnes mange av de "usynlige" elevene som bare viser på prøver. Samtidig har prøver en repetisjonseffekt. Har en ikke fulgt med i det hele, må en uansett pugge litt før prøven for å ikke stryke. Det er flere fordeler med å legge "press" på elevene. Det må gjøres, mener jeg. For mye snillisme hos enkelte. Frem med pisken!! =)
Takk :)
Ja, helt klart enig..et nytt vurderingssystem måtte hatt samme funksjon som karaktersystemet i dag. Og ja, elevene trenger noe som legger press på dem på skolen, og her er prøvene det viktigste press middelet til læreren. Og det må vi bare utnytte.
Hei!
Dette var et utrolig bra innlegg, med mange gode poeng. Jeg kjenner meg selv godt igjen i det du sier: Jeg likte ikke gruppearbeid på vidg., nettopp fordi jeg visste at det var den individuelle karakteren som gjaldt. I tillegg kan det ofte bli slik i en gruppesammenheng, at det er de samme elevene som gjør alt arbeidet, mens det er noen som bare ¨henger på lasset¨.
Med tanke på det du sier om andre vurderingsformer enn karakterer - ta en titt på hva Steinerskolen baserer seg på.
Slike debattar vil me har fleire av! Interessant ordveksling om eit svært så aktuelt, men også vanskeleg tema!
Legg inn en kommentar