Pedagogisk grunnsyn

Det pedagogiske grunnsynet deles opp i to ytterpunkter: det tradisjonelle og det progressivistiske grunnsynet. Det tradisjonelle grunnsynet er påvirket av at det er læreren som er autoriteten, og elevene skal være passive. Undervisning er overføring av kunnskaper, og elevene skal disiplineres på skolen. Skolens oppgave er å forberede barna for samfunnet, og dermed vektlegger de samfunnets behov i fremtiden. Skolen er fagfokusert, og består av mindre ”lek” som læremetode. Det progressivistiske grunnsynet er på virket av at det er eleven som står i sentrum, og at de skal lære gjennom elevaktivitet. Elevens interesser er i sentrum, og det er lagt mindre vekt på at elevene skal testes i sine kunnskaper. Læreren er ikke en autoritet, men skal i stedet tilrettelegge, motivere og veilede elevene. Det er en sammenheng mellom skolens innhold og samfunnet utenfor, men undervisning er ikke lagt opp til samfunnets behov i fremtiden slik som det tradisjonelle grunnsynet.

De to ytterpunktene av grunnsyn er svært forskjellige på alle måter, og det finnes ekstreme varianter for hver av retningene. Selv føler jeg ikke at jeg er en utpreget tradisjonalist, eller progressivist. I stedet føler jeg at jeg heller mot begge retningene, og stiller meg midt i mellom. Det er viktig at læreren viser klart og tydelig hvem som er sjefen i klasserommet, men samtidig synes jeg at elevene skal kunne få lov til å være med å bestemme. Etter hvert som elevene blir større bør de få er ansvar på skolen, og lære seg selv hvordan de skal legge opp til egen læring. Det er jo meningen at elevene skal kunne stå på egne bein når de blir voksne, og da bør de kunne lære seg hvordan de skal tilegne seg kunnskaper på egen hånd.

Etter å ha lest kunnskapsløftet fra 2006 ser jeg at staten legger opp til hvilke behov samfunnet har, og hva de ønsker fra fremtidens borgere. Jeg synes det er både rett og galt av staten å gjøre dette. Det er rett fordi at Norge kan få de kvalifikasjonene de trenger, og vi blir fullkomme på alle punkter. Men samtidig blir elevene gjerne oppfordret til noe så mye at de velger noe de egentlig ikke liker. Gjerne velger den fødte sykepleier en utdanning som ingeniør, i stedet for at hun/han får fulgt sine egne interesser.

Skolen bør ha fokusering på at elevene skal kunne lære seg noe. Barn og unge går på skolen fordi de ønsker å lære. Men metodene som bør brukes synes jeg bør variere mellom alt mulig. For eksempel: Tavleundervisning, Powerpoint, lek, undervisning ute i naturen, drama osv. Elever som går på skole bør etter min mening testes i kunnskaper. Men jeg må påpeke at jeg ikke synes elevene skal tester for at de skal sammenlignes med andre elever. Elevene skal testes kun for å finne ut hvor de står, hva de kan og hva de trenger å lære. Som dere helt sikkert forstår støtter jeg ikke nasjonale prøver. Det er etter min mening galt å sammenligne oss med andre land i verden, fordi vi har alle et helt ulikt syn på hva vi synes er viktig at barn og unge skal lære, og hvordan de skal lære det.

Boken ”Didaktisk arbeid” sier: ”For den enkelte lærer vil ulike grunnsyn ligge som en basis for hvordan en gjennomfører undervisningen”. Det står også at de flest vil komme til å veksle mellom elementer fra både tradisjonalistiske og progressive trekk, og jeg føler at det gjerne er her jeg står. Men selv om jeg ikke stiller meg sikker på noen av grunnsynene, har jeg likevel et bevisst syn på hvordan jeg mener skolen skal styres, hva som er rett undervisning osv.