Pedagogisk grunnsyn

Det pedagogiske grunnsynet deles opp i to ytterpunkter: det tradisjonelle og det progressivistiske grunnsynet. Det tradisjonelle grunnsynet er påvirket av at det er læreren som er autoriteten, og elevene skal være passive. Undervisning er overføring av kunnskaper, og elevene skal disiplineres på skolen. Skolens oppgave er å forberede barna for samfunnet, og dermed vektlegger de samfunnets behov i fremtiden. Skolen er fagfokusert, og består av mindre ”lek” som læremetode. Det progressivistiske grunnsynet er på virket av at det er eleven som står i sentrum, og at de skal lære gjennom elevaktivitet. Elevens interesser er i sentrum, og det er lagt mindre vekt på at elevene skal testes i sine kunnskaper. Læreren er ikke en autoritet, men skal i stedet tilrettelegge, motivere og veilede elevene. Det er en sammenheng mellom skolens innhold og samfunnet utenfor, men undervisning er ikke lagt opp til samfunnets behov i fremtiden slik som det tradisjonelle grunnsynet.

De to ytterpunktene av grunnsyn er svært forskjellige på alle måter, og det finnes ekstreme varianter for hver av retningene. Selv føler jeg ikke at jeg er en utpreget tradisjonalist, eller progressivist. I stedet føler jeg at jeg heller mot begge retningene, og stiller meg midt i mellom. Det er viktig at læreren viser klart og tydelig hvem som er sjefen i klasserommet, men samtidig synes jeg at elevene skal kunne få lov til å være med å bestemme. Etter hvert som elevene blir større bør de få er ansvar på skolen, og lære seg selv hvordan de skal legge opp til egen læring. Det er jo meningen at elevene skal kunne stå på egne bein når de blir voksne, og da bør de kunne lære seg hvordan de skal tilegne seg kunnskaper på egen hånd.

Etter å ha lest kunnskapsløftet fra 2006 ser jeg at staten legger opp til hvilke behov samfunnet har, og hva de ønsker fra fremtidens borgere. Jeg synes det er både rett og galt av staten å gjøre dette. Det er rett fordi at Norge kan få de kvalifikasjonene de trenger, og vi blir fullkomme på alle punkter. Men samtidig blir elevene gjerne oppfordret til noe så mye at de velger noe de egentlig ikke liker. Gjerne velger den fødte sykepleier en utdanning som ingeniør, i stedet for at hun/han får fulgt sine egne interesser.

Skolen bør ha fokusering på at elevene skal kunne lære seg noe. Barn og unge går på skolen fordi de ønsker å lære. Men metodene som bør brukes synes jeg bør variere mellom alt mulig. For eksempel: Tavleundervisning, Powerpoint, lek, undervisning ute i naturen, drama osv. Elever som går på skole bør etter min mening testes i kunnskaper. Men jeg må påpeke at jeg ikke synes elevene skal tester for at de skal sammenlignes med andre elever. Elevene skal testes kun for å finne ut hvor de står, hva de kan og hva de trenger å lære. Som dere helt sikkert forstår støtter jeg ikke nasjonale prøver. Det er etter min mening galt å sammenligne oss med andre land i verden, fordi vi har alle et helt ulikt syn på hva vi synes er viktig at barn og unge skal lære, og hvordan de skal lære det.

Boken ”Didaktisk arbeid” sier: ”For den enkelte lærer vil ulike grunnsyn ligge som en basis for hvordan en gjennomfører undervisningen”. Det står også at de flest vil komme til å veksle mellom elementer fra både tradisjonalistiske og progressive trekk, og jeg føler at det gjerne er her jeg står. Men selv om jeg ikke stiller meg sikker på noen av grunnsynene, har jeg likevel et bevisst syn på hvordan jeg mener skolen skal styres, hva som er rett undervisning osv.

Mange inntrykk i vente..

Denne veka hadde me i oppgåve å intervjue to elevar på barneskulen i kunnskapen dei har i matematikk. Det var utrolig interessant berre det å få gå inn på pauserommet til lærarane og observere kva dei gjorde i pausane. Dei fleste fann fram matpakka dei hadde lagt frå seg i kjøleskapet i kjøkkenkroken, og sat seg ned for så og prata med andre kollegaer. Dei prata både om fritidsinteresser, om lekseplanar, elever etc. Mangen av dei var også interessert i kva me gjorde der, og dei fleste trudde me var nye praksiselevar. Det var me dessverre ikkje, sjølv om dette sikkert hadde vært ein heilt fantastisk skule å vært i praksis på. Skulen har ganske mange elevar, og som dei fleste andre skular i Noreg har den alt for mange elevar i forhold til kva den har kapasitet til. Både intervjuet og drøftinga me hadde i lag med gruppa etterpå viste seg å være ganske interessant. Det var interessant å sjå korleis eleven tenkte når han/ho jobba med matematikk, og me fann fort ut at dei matte oppgåvene me hadde laga var alt for vanskelige. Me konkluderte med nettopp dette i drøftinga vår. Det er ikkje lett å vite kva eleven har vært igjennom sjølv om læreplanen seier at dette er noko eleven skal kunne. Det er også avhengig av kva eleven klarar å tilegne seg av kunnskapar. Sjølv om LK 06 skal følgjes så godt som mulig, er det ikkje like lett å oppnå måla for kva eleven skal kunne. I dette intervjuet fekk me eit inntrykk av korleis barn har det på skulen, korleis skulemiljøet er for både lærarar og elevar etc. Dette er noko eg kommer til å hugse og ta med meg ut i praksis i neste veke.

Allereie i morgon skal me ut i praksis på ein barneskule i Haugesund, og eg er utrolig spent. Eg syns det er ganske tidleg å gå ut i praksis berre etter knappe fire veker på skulen, men kanskje er det betre å gjere det så tidleg som mulig. Ein vil i alle fall tidleg få eit inntrykk av kva det vil sei å være ein lærar i dag, og kva yrket har å by på. Eg gler meg til å observere korleis barn har det på skulen i dag, og det blir interessant å sjå kor mykje skulen heilt sikkert har forandra seg sidan eg gjekk på skulen. Forhåpentlegvis får me ein god lærar som kan inspirere oss. Ein som tydeleg kan visa oss at dette yrket er det verdt å gå fire år på skule for å bli. I tillegg håper eg at han kan fortelje oss om alle dei andre oppgåvene ein lærar har, men som ingen skulle tru at ein lærar faktisk gjer. Eg håpar også at han tipsar oss med nyttige ting, som å få ro i klassen, korleis få merksemda til elevane og anna.
Eg har sett fram til denne veka ei stund nå, og eg håpar at mange av mine forventningar vil bli innfridd.

Kvifor vil du bli lærar, og korleis ser du på læraren sine mange oppgåver?

Eg har alltid hatt eit ønskje om å bli lærar siden eg gjekk på barneskulen. Men turte aldri heilt å starta på lærar studiet etter endt vidaregående skule. Mykje på grunn av at foreldra mine var i mot valget mitt, men også fordi eg sjølv var skeptisk til studiet. Etter mykje om og men har eg no endt opp med å burja på lærar utdanninga, og eg angrar ikkje.
Eg vaks opp med ei tante som var knappe ti år eldre enn meg, og ho burja på lærar utdanninga då eg sjølv gikk på barneskulen. Ho fortalde meg om lærar studiet, og eg fekk fort interesse for det. Allereie som barn fant eg ut at eg likte å læra frå meg det eg hadde av kunnskapar, og denne gleda fant eg fort ut at eg måtte bruke til noko. Og då passa vel lærar yrket veldig bra?
I tillegg til dette elskar eg å være i lag med barn og unge. Då eg vert yngre passa eg ofte på naboane sine unger, og fortsatt i dag kan eg sitte barnevakt ein lørdagskveld uten at det gjer meg noko. Den gleden ein får av å være i nærleik med barn er stor. Barn har så mye glede, glede de gjerne deler med alle andre. Barn har ingen bekymringar, og ikkje noko ansvar. Når ein er saman med barn er det nesten som ein har det slik sjølv også: "Ingen bekymringar, bare lek og moro".

Sjølv har eg opplevd både positive og negative sider ved "Det norske skulesystemet", både gode og dårlige lærarar. Eg hadde ein gång ein lærar som mobba elevane sine, og eg veit kva mobbing kan gjere med eit ungt menneske. Heldigvis var eg ein av dei sterke som ikkje lot mobbinga gå innpå meg, mye takka være mor mi som gjorde meg til ei tøff lita jente. Eg har alltid hatt beina godt planta på jorda, og med bein i nasen. Men like bra gjekk det ikkje med alle i den klassen, nokon slit nok fortsatt med dårlige minner frå det skuleåret. Eg synes det er trist at skulane ikkje kan "kvitta" seg med slike lærarar, men som me har lært til nå i studiet er ein lærar ganske godt beskytta i skulesystemet. Eg veit i alle fall at eg ikkje skal bli ein slik lærar, men i staden være ein lærar som inspirerer elevane mine.

Korleis ser eg på læraren sine mange oppgåver?
Ein lærar har mye å gjer, mye mer enn dei fleste veit om. Ein skal førebu seg som lærar før ein skuletime, og i skuletimen skal ein læra frå seg kunnskapane med mye engasjement. Etter timen skal læraren reflektere over kva som skjedde, kva kunne vært gjort annleis, kva lærte elevane, etc. Læraren skal også oppdra elevane til å bli flinke studentar, og bli ein del av samfunnet. Ein lærar må samarbeide med mången forskjellige menneske, både foreldre, barn, skulen og organisasjonar. Nokon gånger er det ikkje sikkert at ein er enig i kva som blir gjort eller vedtatt i skulesystemet heller, men ein må alikevell godta det. Det viktigste ein lærar er for elevane sine er ein rollemodell. Det vil ikkje alltid være like lett å stå fram foran ein klasse dersom nokon av elevane ikkje viser respekt for deg eller arbeidet ditt. Læraryrket kan nok til tider være ganske frustreranes, men ein må alikevell finne seg i at slik fungerer skulesystemet.
Skulesystemet er i stadig forandring, og læraren må sjølv passe på at han heile tida lærar seg nye ting.

Dette, og mye anna er ein del av kva læraren må ta del i kver dag. Eg trur at lærar yrket er sterkt undervurdert i dagens samfunn, og i framtida håper eg det blir satt mer fokus på kor viktig jobb ein lærar faktisk gjer. Læraryrket gir store moglegheita, ikkje bare innen skulevesenet men også mykje anna. I tillegg til dette ser eg på læraryrket som ein stor ufordring i framtida, med endringar i skulesystem til ein kver tid, og elevar som forventar ein god innsats frå deg kver dag.


Ps. Jeg skriver til vanlig bokmål, så om det er noen som er "super" god i nynorsk, så vær så snill gi en tilbakemelding om du har muligheten! Mvh. Borghild Anett