Hva er god vurdering?

Det er ingen vurdering i dagens skole som kan kvalifiseres som dårlig eller god vurdering. Vurdering er avhengig av hvilken vurderingsform man er fortrolig med som lærer, men også hvordan elevene reagerer på vurderingsformen.

Elever blir i dagens skole vurdert hver eneste skoledag. Lærerne observerer hva elevene gjør, og de registrerer innsatsen elevene gjør, også når de viser liten vilje til å arbeide. Elevenes innsats i skolen blir testet i prøver, og det er nettopp disse prøvene som legger grunnlaget for hvilken karakter eleven får i faget. Men er det riktig at vi bare skal se på hva elevene presterer på en prøve gjennom skoleåret? Hva om elevene har en dårlig dag og ikke har mulighet til å yte maksimalt på prøven? Det burde tas hensyn til elevens prestasjoner i skoletimene også, og ikke bare vurdere elevens kunnskaper på grunnlag av prøvene og eksamener. Elever kan jo som regel mye mer enn de presterer på prøvene, i tillegg er det viktig at man ser på utviklingen hos en elev. En elev vokser mye i løpet av årene på ungdomsskolen. Eleven begynner på ungdomsskolen uvitende om det store ansvaret som venter, og vokser mye både i kunnskaper og sosialt. Mange elever forbedrer seg svært mye fra første året på ungdomsskolen til det siste året, og særlig vokser man mye det siste året på ungdomsskolen. Da mener jeg at det er viktig at læreren ser på elevens utvikling, især det siste året på ungdomsskolen. Her bør man legge til side karakterene man fikk på høsten, og fokusere på vårens karakterer når man skal sette standpunktskarakteren. Karakterene elevene får fungerer både som motivasjon, men kan også føre til svær t mye press for elevene som i mange tilfeller ikke er så bra. Elever som går på skole skal ikke stadig vekk bli prest til sitt ytterste, men de skal faktisk også like det de holder på med. Jeg mener nemlig at det er viktig at elevene ikke ser på skolen som et ”fengsel” for læring, men et sted de ønsker å gå til. Barna skal ha et ønske om å gå på skolen i oppveksten sin, for da har de motivasjon til å lære.

Det er viktig at man ser på individet når man vurderer eleven. En del lærere sammenligner eleven med resten av klassen, og vurderer eleven etter fellesskapets prestasjoner. Men i mange tilfeller er det ikke riktig å sammenligne på den måten, fordi det er mye som kan ligge bak en elevs prestasjon. Man har jo for eksempel TPO elever som ikke bør sammenlignes med andre elever, men få en egen vurdering ut ifra hva som er deres grunnlag for læring. Mange elever sammenligner seg selv med de andre elevene i klassen, for å se hvordan de gjør det i forhold til de andre. Men det blir en annen form for sammenligning enn når læreren gjør det ved vurdering. Grunnlaget for vurdering er at man ønsker å videreutvikle elevens kunnskap og ferdigheter, ikke bryte dem ned ved å sammenligne med elever som befinner seg på et helt annet nivå av ulike grunner.





I vurderingsteori skiller man mellom følgende sentrale begreper: tilpasset hensikt, pålitelighet, gjennomsiktighet, regnskapsplikt, rettferdighet og gyldighet. Tilpasset hensikt vil si at man må tilpasse vurderingsformen etter hensikten med prøven. For eksempel dersom hensikten er å finne ut hvor mye eleven har lært i løpet av en periode er en flervalgsprøve passende, men dersom man ønsker å finne ut om eleven tolker riktig utsagn eller tekst, vil en skriftlig prøve være mer passende. I mange tilfeller vil det også være nyttig å kombinere ulike vurderingsformer. Om vurderingen er pålitelig henviser til om vurderingen fører til korrekt resultat. Med andre ord, har man vurdert det man faktisk ønsket å vurdere, eller har andre faktorer spilt inn på resultatet? Og her kan man for eksempel nevne at dersom elever får en tilsvarende test som tidligere elever eller andre klasser på trinnet, og de får kunnskaper om prøvens innhold før prøven vil ikke resultatet være pålitelig. Det er fordi elevene har hatt muligheten til å lese seg til korrekt kunnskap før prøven. Gjennomsiktighet vil si at lærerne presenterer for elevene hva som kreves for å få de ulike karakterene i karaktersystemet, slik at de vet hva som skal til for å gi en god besvarelse. Det gagner også lærerne som kan sette like vurderingskriterier for elevene. Regnskapsplikt vil si at man kan regne ut kostnadene med den valgte vurderingsformen per elev. Regnskapsplikt utgjør ikke en stor del alene, men den er viktig når man skal sammenligne ulike vurderingsformer. Rettferdighet er også en av vurderingsteoriene, og gjerne den vanskeligste av dem. Rettferdighet vil si at alle elevene stiller likt før prøven, at de har like kriterier og like rammer når de avlegger en prøve. Når man vurderer må man ta hensyn til rettferdighet, men samtidig må man ta hensyn til forskjellene i klassen, og gå litt utenom LK-06 sine mål. For selv om alle elever skal vurderes likt, må man kunne ta hensyn til for eksempel elever med dysleksi når de har en prøve. Den siste vurderingsteorien er gyldighet (validitet), og her hevder Messick (Engh, Dobsen, Høihilder, 2007) at man i vurderingen bør ta hensyn til prøvens sosiale konsekvenser for eleven. For eksempel dersom en elev trenger bedre karakterer for å komme inn på rett studium, men også det faktum at for mange prøver i løpet av et skoleår kan skade lærelysten hos eleven. Selv om det virker fornuftig å vurdere slik i noen tilfeller, er det viktig at man forholder seg subjektiv i forhold til elevene (ikke favoriserer).

Elever blir vurdert gjennom prøver, eksamener, muntlige høringer, muntlig aktivitet i timene, gruppearbeid etc. Hele tiden blir elevene vurdert i skolen, og hvilken vurderingsform som er best avhenger av lærerens egne erfaringer med dem. Men det er viktig at man ikke bruker en vurderingsform bare fordi det er tradisjon å bruke den. Man skal tørre å prøve noe nytt, og vurdere elevene etter beste evne. De ulike vurderingsteoriene er alle vesentlige, og viktige å ta hensyn til når man vurderer elevene.

Motivasjon -ytre og indre

”Motivasjon er det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening” (Imsen, 2005).

Å motivere elevene i dagens skole er en stor utfordring for lærerne. Lærerne ønsker til alle tider at elevene sine skal prestere og gjøre det bra på skolen, men noen ganger er ikke elevene like motiverte. Motivasjonen man finner hos elevene påvirkes av verdier, erfaringer, selvoppfatning og forventninger de har. Hvordan man blir motivert er individuelt, dvs. for eksempel en elev som ikke liker å lese vil ikke bli motivert til å jobbe raskere med oppgavene i timen, dersom belønningen er å få lese i låneboken sin. Derimot vil en elev i den samme klassen som elsker å lese se på denne utfordringen som svært motiverende. Som lærer i klasserommet må man derfor hele tiden forsøke å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, og bruke ulike metoder for å motivere elevene.

Menneskets motivasjon inndeles i ytre motivasjon og indre motivasjon. Ytre motivasjon kan være belønning i for eksempel form av penger. En del av studentene i klassen vår kunne fortelle at da de gikk på ungdomsskolen og videregående skole, hadde deres foreldre motivert dem ved å gi dem penger når de fikk gode karakterer i forbindelse med skolearbeidet. En god karakter utgjorde mer penger enn en dårlig karakter, og av den grunn var det mange som lot seg rive med, og gjorde en ekstra god innsats på skolen. Problemet med å gi en slik belønning som motivasjon til et barn, er at barnet til slutt forventer å få det i enhver situasjon som er lik den første, og dersom barnet ikke får det en gang fører det til en skuffelse, og da forsvinner mye av motivasjonen barnet har opparbeidet seg. For noen er også plikt en ytre motivasjon, plikten vi snakker om her omhandler barn som gjerne har foreldre med høy status i høytlønnede yrker. For barnet vil det være en motivasjon at han også skal gjøre det bra på skolen, og få seg et yrke i fremtiden som er høytlønnet. Skolen gir også elevene en ytre motivasjon i form av karakterer. Alle barn vokser opp med å få karakterer i forbindelse med sin skolegang. Elevene blir hele tiden vurdert og tildelt en karakter for hvor flinke de er. For mange elever vil denne karakteren være en pågangsdriver dersom det er prestisje i klassemiljøet å få en god karakter. Problemer som ofte forekommer er at elever i klasser kan bli stemplet dersom klassemiljøet ikke er åpen for at gode karakterer er bra. De som faktisk ønsker å gjøre det bra på skolen vil i slike tilfeller bli stemplet av flertallet i klassen, og hvor mange av oss er vel ikke kjent med uttrykkene: geek, freak, nerd etc.?

Derimot er det særlig den indre motivasjonen man ønsker å få fram i elevene. Det kommer av at den indre motivasjonen gir elevene bedre selvfølelse. Den indre motivasjonen er i stor grad avhengig av interessene elevene har. De fleste elever på skolen har noen fag de foretrekker å arbeide med, og noen fag de helst ikke vil arbeide med i det hele tatt. Noen liker språklige fag, andre liker matematiske fag, og naturligvis gjør elevene det bedre i fag de liker, fordi de føler seg motivert til å arbeide med det. Den indre motivasjonen er også avhengig av om man synes det er meningsfylt å arbeide med faget, er det for eksempel meningsfylt å lære seg hvordan man skal konstruere en trekant? Ja, mange vil si at det er totalt uinteressant og meningsløst. Men det å konstruere en trekant kan faktisk være nyttig når man skal lære om figurer, former og grader, men det er noe de færreste forstår. Karakterene på skolen som er en ytre motivasjon, er også en indre motivasjon for elevene. De elevene som ønsker å gjøre det bra på skolen blir motivert dersom de får de karakterene de ønsker å få på prøvene. I alle fall vet jeg selv at dersom jeg fikk en god karakter på skolen, og fikk skryt av læreren, var jeg ivrig til å gjøre det minst like bra på neste prøve vi skulle ha.

En typisk metode lærere bruker for å motivere elevene sine er den behavioristiske – straff og belønning. Det er en klassisk metode, som fungerer godt i skolen. Det er både negative og positive sider ved denne metoden. Det positive er at metoden er svært effektiv, men at straff kan bli brukt kollektivt, og det kan føre til mange skuffede elever. Et annet problem er også at straff blir brukt mer enn belønning i skolehverdagen. Læreren har en stor fordel ved at han kan påvirke elevene i stor grad ved å inspirere dem. Straff og belønning fungerer derimot bedre på barne- og ungdomsskolen, enn i voksnere alder. Av den grunn er det viktig at man oppfordrer elevene til indre motivasjon, slik at de ikke blir avhengig av ytre motivasjon. Når man studerer høyere utdannelse i Norge, er jo det meste av arbeidet avhengig av vår egen indre motivasjon. Det er vi selv som står ansvarlig for hvor mye av pensumet vi leser, og hvor mye vi forbereder oss til eksamen etc. Hvis man da kan bruke den indre motivasjonen i utdannelsesprosessen har man en stor fordel.

Motivasjonen er som sagt individuell, og inndeles i indre og ytre motivasjon. Den enkleste og mest effektive metoden til motivasjon i skolen er straff og belønning. Hvilken metode som fungerer best når man skal motivere elevene er avhengig av hva læreren selv er vant med. Hva som fungerer best av straff og belønning finner man nok ikke et korrekt svar på. Men det beste er nok å bruke en god blanding av begge deler.

Broer - konstruksjon og design

Vi har nå gjennomgått et prosjekt på Høgskolen Stord/Haugesund, som har løpt over tre uker. Prosjektet omhandlet ”Konstruksjon og design”, og var et tverrfaglig prosjekt. Oppdraget vårt var å planlegge og lage et produkt ut ifra temaet ”Brokonstruksjon”. Målet for prosjektet var å skape en interesse for teknologi og design hos elevene.

Starten..
Første dagen når vi skulle begynne med prosjektet møtte vi opp på fysikk- /kjemirom på HSH hvor vi skulle få en kort innføring av Merete Økland Sortland. Hun startet dagen med å definere bro. Etterfulgt av å vise oss ulike brotyper, krefter og laster, materialer etc. på Powerpoint. Etter innføringen fikk vi selv prøve å lage en enkel fagverksbro ved hjelp av cocktailpinner og erter. Når Merete fortalte oss at vi skulle lage en bro ved hjelp av noen små pinner og erter, tenkte jeg raskt at det absolutt ikke kunne være mulig. Men jeg ble overrasket for det var faktisk mulig. Merete viste oss også ved hjelp av cocktailpinnene og erter at en trekant er mye mer stabil enn et kvadrat i konstruksjon, noe jeg overhodet ikke har tenkt på før. Som avslutning på dagen gikk vi ut på skoleområde og lagte en hengebro ved hjelp av stokker og tau. Problemet med å lage denne hengebroen var at vi måtte knytte gode knuter som de færreste av oss kunne, men når vi samarbeidet klarte vi til slutt å bli ferdig med hengebroen. En del av studentene fikk også prøve seg i å gå over hengebroen, og heldigvis tålte hengebroen bruken. Denne dagen bestod av mye interessante kunnskaper om broer og konstruksjon, og var svært nyttig for oss de kommende dagene.

I dagene som fulgte forsøkte vi i herdig å produsere en hengebro. Kravene vi måtte utfylle når vi lagte en hengebro var:

En hengebro i papp som skal kunne brukes i lek. Bredde: To filer til lekebiler. Broen skal ha rekkverk og brobanen skal stå i spenn. Brospennet skal være på 40 cm. Broen skal være rimelig solid. Fronter: Konstruksjon og design

Vurderingskriterier var stabilitet og utseende på broen, og i hvilken grad den tilfredsstilte kravene som var satt. I tillegg til at vi skulle kunne fortelle om broens laster, krefter, konstruksjonselement, material og konstruksjoner som symbol.

Utfordringen
Den første dagen gikk mye av tiden til å skaffe det materiale vi trengte. Vi hadde sett oss ut en bro på internett som vi gjerne ville forsøke å kopiere når vi skulle produsere en bro. Broen vi ville kopiere var Clifton Suspension Bridge i England. I stedet for å sette oss opp en disposisjon for hvordan vi skulle produsere broen, satte vi bare i gang å skjære ut pappen, og begynne å lime sammen. Det faktum at vi ikke skrev en disposisjon tror jeg at var grunnen til at vi brukte en god del lenger tid på å produsere broen enn vi i utgangspunktet trodde. Det å kopiere en bro hørtes nokså enkelt ut før vi startet, men vi fant fort ut at det ikke var så enkelt likevel. Det første vi måtte gjøre var å tenke på målestokk, og da fant vi ut at brotårnene ville bli altfor små i modellen vår om vi skulle bruke målestokk. Av den grunn valgte vi å lage brotårnene større, slik at det ville passe med modellen vår. Vi skjærte ut delene vi skulle ha underveis, og limte sammen med limpistol for at det skulle holde godt. Samtidig som vi gjorde det, hadde noen også i oppgave å lage brobanen. Brobanen lagte vi ved hjelp av fyrstikker, som skulle vise seg å ta svært lang tid. Sammenlagt brukte vi nok sikkert ti timer minst på broen. Etter å ha fått jobbet med broen en uke tok vi den med oss til Stord hvor vi også fikk se de andres broer. Da snakket vi litt om designet, krefter, laster, brokonstruksjon, brotype etc.

Vi brukte omtrent den første uken på å produsere broen, og den andre uken brukte vi på å skrive fagtekst og lage en bruksanvisning. I fagteksten skrev vi mye sammen, men vi var også flinke til å fordele oppgavene, slik at alle fikk et eget ansvar om å skrive noe. Bruksanvisningen var det Heidi som tok seg av, for hun hadde nemlig en god ide om å lage en bruksanvisning i kjent IKEA stil. Sammen planla vi også hvordan vi ønskte å bruke brokonstruksjon som undervisning i skolen. Selv om vi hadde lagt en flott bro som elevene sikkert også hadde ønsket å lage, bestemte vi oss for å ikke la de gjør det. Elevene ville nemlig brukt altfor lang tid på det, og det vesentlige på praksisdagen vår vil jo være at elevene virkelig skal lære noe om broer.


På torsdagen i den andre uken hadde vi fremføring av broen vår og fortalte de andre i klassen vår hva vi hadde gjort i løpet av de to ukene vi hadde hatt prosjekt. Fremføringen vår varte ca. 30 minutter og omhandlet: visning av broen vi hadde lagt, fagteksten, bruksanvisning og undervisningsplanlegging. Selve fremføringen gikk nokså greit, foruten om noen tekniske problemer som man ofte må regne med. Både jeg, Ole Jacob og Heidi snakket nokså fritt fra manus, men selvfølgelig blir man jo nokså stresset ved en fremføring og ender som oftest med å se en god del ned i papirene. Kanskje hadde det vært en ide å ikke ha notater i hendene våre i det hele tatt, slik at vi virkelig var frigjort fra manus?

Undervisningsplanlegging
Når vi planla undervisningen tenkte vi mye på aldersnivået på våre elever. Elevene våre går i syvende klasse, og selv om oppgaven vår var å lage en bro som skulle tåle lek, tror jeg neppe våre elever har et ønske om å leke med den. Av den grunn så vi heller ikke behovet for at elevene skulle lage en kopi av vår bro. Vi tenkte at det viktigste i praksisdagen vår ville være at elevene fikk nye kunnskaper om broer og brokonstruksjon. Men selv om de ikke skulle lage en slik bro som vi lagte, ønsket vi likevel at de skulle få lov til å gjøre noe praktisk også den dagen. Vi bestemte oss for å innlede praksisdagen med fagteksten vår, men selvfølgelig med en forenklet utgave. Vi lagte en Powerpoint presentasjon som inneholdt fakta om broer, ulike brotyper, materiale osv. I tillegg skulle vi vise en kortfilm med bilder av ulike broer både i nære omgivelser, men også kjente broer i utlandet. Etter introduksjonen skulle hver av de to klassene deles inn i grupper på fire elever. Den første oppgaven deres skulle være å lage en bro ved hjelp av fyrstikker (u/ svovel) og plastelina. Hvorfor vi valgte plastelina i forhold til erter var fordi vi opplevde i Merete sin forelesning at erter ikke holdt så godt ettersom de fikk mange cocktailpinner i seg. Derimot tenkte vi at plastelina kunne være et bedre valg som material. Etter modellbyggingen av en fagverksbro skulle de videre få lov til å designe en bro som skulle gå fra Hasseløy til Vibrandsøy i Haugesund. Her skulle de ikke bygge, men de skulle tegne på A4 ark. Som avslutning for dagen skulle gruppene presentere sin bro, samt svare på noen spørsmål som vi hadde skrevet på oppgavearket deres.

Gjennomføring
Bare to dager før vi skulle ut i praksis fikk jeg og Heidi vite at Ole Jacob ikke skulle være med på praksisdagen likevel grunnet Studentrådet. Vi ble begge svært bekymret, og syntes det var skremmende å skulle gå ut i praksis bare oss to. Men vi tok likevel utfordringen, og vi møtte opp på Hauge klar for en ny praksisdag den 29. Januar. Jeg både gledet og gruet meg, men jeg visste innerst inne at vi skulle klare det. Vi møtte opp tidlig slik at vi kunne gjøre alt sammen klart i klasserommet, og særlig var vi spent på om vi kunne klare den tekniske utfordringen med Powerpoint presentasjonen. Da det ringte inn strømmet elevene i klasserommet, mens jeg og Heidi begynte å bli mer og mer stresset fordi vi selvfølgelig ikke kunne klare å få det tekniske i orden. Telefoner ble tatt, lærere hjalp til, men likevel kunne vi ikke få lysbildet fra dataskjermen opp på tavlen. Det endte med at vi måtte legge filene over på minnepenn, som jeg heldigvis hadde i pennalet mitt. Minnepennen satte vi så i praksislæreren vår sin datamaskin, og heldigvis fungerte det. Vi rotet vekk et godt kvarter av den første timen, men vi fikk i alle fall det tekniske til å fungere. Vi innledet med å beklage for de tekniske problemene, før Heidi begynte å innlede en liten klassediskusjon om ”hva en bro er”. Etter klassediskusjonen viste vi kortfilmen vår av bilder av ulike broer, og mange av elevene ble svært begeistret og kommenterte høylydt bildene på tavlen. Særlig begeistret ble de for den siste broen som var et bilde av verdens lengste hengebro. Etter filmen snakket vi om materiale man bruker til å bygge broer, og om de ulike brotypene. Når vi skulle snakke om de ulike brotypene valgte vi også å trekke frem kjente broer slik at de kunne visualisere brotypen. For eksempel da jeg nevnte Tower Bridge i London var det mange av elevene som kommenterte at de hadde vært i London, og at de hadde sett den broen. De kunne også fortelle at den var veldig flott og stor. Mens en annen gutt kunne fortelle at han snart skulle til London, og han var helt sikker på at han hadde et ønske om å se denne flotte broen. Det at vi valgte å snakke om kjente broer med dem, tror jeg også gjorde at de fikk litt mer interesse til å følge med. Men samtidig merket vi også godt på slutten av teori innledningen at elevene begynte å bli nokså leie, så noe mer teori enn hva vi hadde kunne vi nok ikke hatt. Etter teorien gav vi elevene pause, og i mellomtiden fikk vi tid til å legge frem fyrstikker og plastelina på alle pultene. Etter dette skulle også elevene bli delt igjen i hvert sitt klasserom. I og med at vi bare var to studenter måtte vi være i hver vår klasse. Selv om jeg hadde et ønske om å få være med klassen vår, bestemte jeg meg for å bli kjent med den andre syvende klassen på Hauge skole. Jeg både gledet og gruet meg til den utfordringen. Etter å ha vært i praksis på Hauge tidligere har jeg erfart at den andre syvende klassen er mer moden, og røffere i oppførselen. Men jeg så også på det som en utfordring, hvor jeg kunne lære mye nyttig. Jeg kan vel si at jeg fort oppdaget at det inntrykket jeg hadde av dem ikke var helt riktig, for også disse elevene var det utrolig kjekt å være sammen med. Det eneste problemet jeg hadde var at det kunne ta litt tid før jeg fikk roet dem ned, men det gikk bedre etter hvert. Heldigvis en jeg en høyrøstet person, så jeg fikk og hadde oppmerksomheten dersom jeg ønsket det. Jeg innledet timen med å vise dem at en trekant er mer solid enn et kvadrat når man konstruerer en fagverksbro. Da stod jeg fremme ved tavlen og lagte først et kvadrat, mens de gjorde det samme fra pultene sine. Sammen forsøkte vi etterpå å presse i hjørnene til kvadratet, og elevene oppdaget at kvadratet ikke var så stivt. Etterpå gjorde vi det samme med en trekant, og da oppdaget elevene at den var mye mer solid.

Da de skulle begynne å lage fagverksbroen trengte de litt mer veiledning enn jeg hadde regnet med for å komme i gang, og jeg måtte forklare dem for eksempel for brobanen var, og hva som var sidene til broen. Men når de forstod det var de godt i gang. Elevene i gruppene samarbeidet svært godt, foruten om tre gutter i klassen som helst ikke ville gjøre noe. Alle gruppene jobbet iherdig for å få en lengst mulig fagverksbro. Noen av elevene var faktisk så kreative at de også lagte tårn på broen sin, og en borgermester. Noen lagte transportmiddel, og andre igjen forsøkte seg på en hengebro. Alle elevene tok denne utfordringen på strak arm, og de viste klart og tydelig at det ikke var noe i veien med fantasien deres. Når jeg etter hvert ba dem om å avslutte arbeidet sitt, var det mange protester fra elevene. Det var nemlig svært få som ville avslutte, for ”de hadde jo bare litt til igjen på broen”. Jeg gav dem noen minutter til, og etterpå fikk hver gruppe lov til å vise sin bro til resten av klassen. Elevene var svært stolte av arbeidet sitt, og de færreste ville ødelegge det etterpå. Men problemet var at plastelinaen ikke holdt så godt dersom man forsøkte å flytte på broen, og av den grunn var det ikke lett å ta vare på broen. Noen av elevene ødela broen sin, mens andre igjen var sta og skulle ikke ødelegge broen sin. De bæret broen forsiktig bak i klasserommet, og satte det oppå en hylle, og der skulle den stå som minne.


Neste oppdrag elevene skulle få var å designe sin egen bro fra Hasseløy til Vibrandsøy. Dette er noe som er veldig kjent for svært mange av elevene, for mange av elevene bor faktisk på Hasseløy. Ideen til denne broen som tema var det rektoren ved Hauge som gav oss, fordi det har vært mye snakk i Haugesund kommune om å lage en bro fra Hasseløy til Vibrandsøy. Et lite ”problem” vi fikk vite nokså tidlig den dagen var som følger: En av elevene i syvende klasse kunne fortelle oss at Haugesund kommune hadde vedtatt å ikke bygge denne broen likevel, for det hadde nemlig stått skrevet i Haugesunds Avis samme morgen. Både jeg og Heidi ble litt stumme når eleven kunne fortelle oss det, men da brøt øvingslæreren vår inn og sa: ”Ja, men det er i dag. Ingen vet hva som skjer i fremtiden..Kanskje kommer den når dere er gamle?”. Selv om vi fikk denne nyheten lot ikke elevene dette hindre dem i å tegne sine ideer til en framtidig bro fra Hasseløy til Vibrandsøy. De fleste elevene valgte å tegne vippebro eller buebro, mens noen få tegnet hengebro. Noen av tegningene var inspirert av Hasseløybroen, andre skulle ha tårn med restaurant i, en hadde klokker i hvert av tårnene (inspirert av Big Ben?). Variantene av broer var mange, og tegningene var flotte. Elevene måtte også besvare spørsmål som: Hva skal øya brukes til? Hvor lang blir broa i virkeligheten? Hvordan blir øya påvirket? Hvilken brotype skal det være? Etc.

Vi informerte elevene tidlig om at de skulle ha en presentasjon, og det var det svært få elever som ønsket i starten. De fleste sa at de definitivt ikke skulle stå fram, og de skulle i alle fall ikke vise fram tegningen sin. Etter hvert som de hadde tegnet derimot, og de fikk i oppgave å velge hvilken av brotegningene på gruppen sin de ville vise fram ble holdningen en annen. Nå ville alle vise frem sin egen bro, og av den grunn endret jeg litt på presentasjonen. Jeg lot elevene få lov til å vise frem hver sin bro, og det tror jeg elevene syntes var utrolig kjekt, for man kunne se at de var litt stolt under framføringen. Spørsmålene gruppene skulle svare på gjorde de også under fremføringen. Da stod jeg bak i klasserommet, og stilte dem spørsmålet, mens de svarte. Jeg tror elevene synes at det var litt betryggende også at jeg stod bak i klasserommet å stilte dem spørsmålene, for da følte de at de ikke var helt alene. Når første gruppen fra den andre syvende klassen skulle fremføre uttalte en av elevene: ”Men Borghild må jo stille spørsmålene?”. Selv om jeg ikke var deres lærer for den dagen, ble jeg svært glad for at de likte den måten jeg hadde valgt å la mine elever fremføre på.

Etter at elevene hadde fremført skilte vi klassen igjen, og vi brukte den siste tiden vi hadde igjen av dagen til å spørre elevene om hvilke tanker de satt igjen med etter dagen. Jeg satte opp et tankekart på tavlen, og elevene var flinke og rakk opp hånden med en gang for å kommentere. Noen av elevene sa det hadde vært kjedelig, andre sa det hadde vært greit, mens noen sa at det hadde vær ”drit” kjekt. Det var store variasjoner i klassen, men de var alle enige om at de hadde lært mye om broer den dagen. De syntes det var litt mye teori i starten, men de likte veldig godt at de hadde fått vært sammen med den andre syvende klassen en del den dagen, fordi det var noe de sjeldent fikk lov til. Mange av elevene likte også veldig godt at de hadde fått lov til å bygge fagverksbroen og syntes det var spennende, men at det hadde vært litt problematisk med plastelinaen. En av elevene sa at hun ikke kunne forstå at dette ble kalt: ”En matematikk dag”, og da begynte hele klassen å snakke i kor og kommentere. Jeg roet klassen ned, og forklarte dem at det var jeg helt enig i. For denne dagen hadde ikke bare vært matematikk, det var et tverrfaglig prosjekt. Jeg forklarte dem at tverrfaglig vil si at man jobber innenfor flere fag, både matematikk, norsk, kunst & håndverk, samfunnsfag etc., i tillegg til at jeg begrunnet. Noen av elevene hadde likt å tegne. En annen synes dagen hadde omhandlet litt for mye om broer, og syntes det ble litt kjedelig. Men elevene konkluderte med at de hadde hatt en kjekk dag, og de smilte og sa ”hadet bra” når de forlot klasserommet på slutten av skoledagen.

Refleksjon
Selv sitter jeg igjen med mange gode inntrykk fra prosjektet. Det har vært svært interessant og lærerikt. Men også jeg er enig med mange av syvende klasse elevene i at det var litt mye om broer. For bare noen uker siden kjørte jeg over broen til Stord uten å tenke over hvilken type bro det er, og hvordan den er lagt og hva den er lagt av etc. Men nå vet jeg det. Nylig kjørte jeg også ned til Stavanger sammen med Heidi, og sammen kunne vi navngi alle brotypene vi kjørte over. Det å lage selve broen tok oss svært lang tid, i alle fall i forhold til at Merete sa vi kom til å bruke ca. fire timer på den. Vi brukte minst dobbelt så lang tid, og resultatet ble heller ikke så bra som vi hadde forventet. Men i motsetning til en del av de andre gruppene hadde vi gjort brobyggingen vår ordentlig grundig, i alle fall når vi skulle lage brobanen. Fagteksten brukte vi også en del tid på å skrive, og vi burde vært enda flinkere i praksisgruppen til å fordele oppgavene. Til tider var vi også svært lite effektive når vi arbeidet, men der skal jeg innrømme at jeg stod for mye av den tiden. Men nå har jeg erfart det, og vi vet til en annen gang at vi bør jobbe enda mer effektivt. Det faktum at Ole Jacob ikke kunne være med i praksis ble ikke noe stort problem for meg og Heidi, men til tider så kjente jeg at jeg var rimelig stresset på praksisdagen, og at jeg gjerne kunne hadde en person til ved min side. Tross alt hadde vi jo fått ansvar for to syvende klasser en hel skoledag. Men jeg lærte utrolig mye av å være alene i klasserommet, og når jeg ikke ble vurdert hele tiden fikk jeg også litt friere tøyler til å være meg selv. Det at jeg valgte å være med den andre syvende klassen i stedet for vår egen klasse angrer jeg ikke på, for også det var en svært nyttig erfaring. Jeg ble kjent med nye elever, og det var utrolig interessant å studere elevene i arbeidet deres. Jeg fant veldig fort ut hvem som var den late, den samarbeidende, den effektive, perfeksjonisten osv. I forbindelse med dette prosjektet var det svært nyttig at elevene hadde kunnskaper om målestokk, i og med at de skulle bruke målestokk for å finne ut hvor lang broen ville blitt i virkeligheten. Elevene hadde heller ikke noen kunnskaper om broer før den dagen, og de lærte utrolig mye. Men hvorfor Hauge har fortalt barna at det var en dag fylt av matematikk det vet jeg ikke, gjerne hadde barna helt andre forventninger til dagen? Like før praksisdagen var jeg svært usikker på om vi hadde nok tid til å gjennomføre prosjektet, og i praksis viste det seg at vi hadde mer en god nok tid.

Prosjektdagen vår gikk utrolig bra, men likevel sitter jeg igjen med en følelse av at det kunne vært mer interessant å designe fremtidens skole, i stedet for å bygge en bro? Jeg er nok det man kaller misunnelig, men jeg er på ingen måte misfornøyd av den grunn. Jeg likte prosjektet vårt, og samarbeidet i praksisgruppen vår har vært utrolig flott. Konklusjonen min vil nok være at dette prosjektet har vært utrolig lærerikt på alle mulige måter, og svært interessant.